Tjen folket synes fredspris til USAs president er galskap og ser fram til store demonstrasjoner mot et eventuelt besøk av Obama til Oslo.
- USAs president er den siste personen i verden som fortjener en slik fredspris, sier Henrik Ormåsen, talsperson for det kommunistiske forbundet Tjen folket.
Ormåsen og Tjen folket anklager nobelkomiteen for å ha blitt bitt av Obama-hysteriet i Europa under valgkampen i USA.
- Dette er ringvirkningene av «Obamamania», sier Ormåsen oppgitt.
- Ingen stat i verden har startet så mange kriger og bidratt til så mange blodige kupp, som USA. Det går en rett linje fra USAs krig med Spania om kontrollen over Filippinene for over hundre år siden, via Koreakrig og Vietnam, til dagens okkupasjoner av Irak og Afghanistan. Det er jo rein og skjær galskap å gi «fredspris» til lederen av den største krigsmakta i verden, mener Henrik Ormåsen.
Talspersonen spekulerer i om ikke Nobelkomiteen bare er ute etter å få en politisk popstjerne til Norge for å flotte seg.
- Her handler det nok om prestisje og at Nobelkomiteen skal få flotte seg med storfint besøk, og ikke en faktisk vurdering av hva Obama og USA står for i dagens verden, sier Ormåsen.
Tjen folket stempler USA som en imperialistisk stat som blander seg inn militært og politisk i andre land, for å tjene USA sine egen interesser.
- Obama er ikke noe brudd med USA-imperialismen, sier Ormåsen.
- I valgkampen og etterpå har Obama tvert imot lovet å trappe opp krigen i Afghanistan. Han vil ha flere amerikanske soldater og bombefly i fattige land, ikke færre. Obama er en liten del av en svær krigsmaskin, han er en krigsforbryter og vi oppfordrer det norske folk til å sette Oslo på hodet om han setter føttene på norsk jord, avslutter Henrik Ormåsen.
Link til oppslag i VG: Barack Obama får Nobels Fredspris.
Link til oppslag i Dagbladet: Årets fredspris til Obama.
Tjen folket
fredag 9. oktober 2009
lørdag 3. oktober 2009
Skjebnetid og tanketomt prat
Et motinnlegg mot en kronikk i Klassekampen 23 september fra Aslak Sira Myhre og Mímir Kristjánsson. Vårt innlegg sto på trykk 30 september.
Høyresida i Rødt sin valgstrategi blei fulgt for valgkampen til Rødt, og resultatet var elendig. Her gjelder det å finne syndebukker!
«Vi trenger å nyorientere oss både i politikk og taktikk. Vi må gi svar på spørsmålene folk stiller seg i dag, spørsmål som nødvendigvis er annerledes enn i (ml)-bevegelsens barndom.»
Skriver forfatterne. Problemet er altså at Rødt har en politikk som er for lik marxismen-leninismen som Rødts forgjenger sto for på -70-tallet.
Fakta er at Rødt iherdig har distansert seg fra sine revolusjonære og marxist-leninistiske røtter. Det er fascinerende å lese hvordan høyresida fortsatt peker på marxismen-leninismen som årsak for fadesen for Rødt i valget.
Et valg hvor nettopp høyresidas taktikk med å legge seg som en lydig skjødehund for de «rødgrønne» blei fulgt.
Det er nettopp dette Aslak Sira Myhre og Mímir Kristjánsson gjør i sin kronikk i KK 23 september. Men hva er medisinen? Det kunne vært en fordel om forfatterne hadde hatt ydmykhet nok til å tenke en tanke ferdig før de offentliggjør den. I stedet for å servere sjølmotsigelser som:
«ville det vært en fordel om vi hadde et parti på Stortinget som var uenig med de andre»,
og samtidig:
«Skal vi bli en politisk kraft fram mot neste valg må vi begynne å lete etter allierte. Norsk politikk er ikke delt mellom Rødt på den ene siden og alle de andre partiene på den andre siden. Det er mulig å skape allianser med venstresiden i både AP og SV, men det forutsetter at Rødt opptrer usekterisk og raust overfor andre partier.»
I det første sitatet argumenteres det for at Rødt skal være annerledes enn de andre partiene, mens i det siste sitatet argumenteres det for at pasienten skal påføres mer av den medisinen som beviselig ikke virket ved dette valget.
Forfatterne krever selvransakelse fra Rødt, og påpeker at mange i Rødt leiter etter eksterne årsaker til at det gikk som det gikk. Men hva med selvransakelse i forhold til linja med å klistre seg til de «rødgrønne»? Nei, her er det ikke høyresidas strategi som har svikta. Det er den fæle marxist-leninistiske arven!
Hvis slikt tanketomt prat som dette blir resultatet av «selvransakelsen», så blir det ingen framtid for Rødt. Men det er kanskje like greit? For har vi ikke egentlig mer enn nok sosialdemokratiske partier i fra før i dette landet?
Tjen folket
Høyresida i Rødt sin valgstrategi blei fulgt for valgkampen til Rødt, og resultatet var elendig. Her gjelder det å finne syndebukker!
«Vi trenger å nyorientere oss både i politikk og taktikk. Vi må gi svar på spørsmålene folk stiller seg i dag, spørsmål som nødvendigvis er annerledes enn i (ml)-bevegelsens barndom.»
Skriver forfatterne. Problemet er altså at Rødt har en politikk som er for lik marxismen-leninismen som Rødts forgjenger sto for på -70-tallet.
Fakta er at Rødt iherdig har distansert seg fra sine revolusjonære og marxist-leninistiske røtter. Det er fascinerende å lese hvordan høyresida fortsatt peker på marxismen-leninismen som årsak for fadesen for Rødt i valget.
Et valg hvor nettopp høyresidas taktikk med å legge seg som en lydig skjødehund for de «rødgrønne» blei fulgt.
Det er nettopp dette Aslak Sira Myhre og Mímir Kristjánsson gjør i sin kronikk i KK 23 september. Men hva er medisinen? Det kunne vært en fordel om forfatterne hadde hatt ydmykhet nok til å tenke en tanke ferdig før de offentliggjør den. I stedet for å servere sjølmotsigelser som:
«ville det vært en fordel om vi hadde et parti på Stortinget som var uenig med de andre»,
og samtidig:
«Skal vi bli en politisk kraft fram mot neste valg må vi begynne å lete etter allierte. Norsk politikk er ikke delt mellom Rødt på den ene siden og alle de andre partiene på den andre siden. Det er mulig å skape allianser med venstresiden i både AP og SV, men det forutsetter at Rødt opptrer usekterisk og raust overfor andre partier.»
I det første sitatet argumenteres det for at Rødt skal være annerledes enn de andre partiene, mens i det siste sitatet argumenteres det for at pasienten skal påføres mer av den medisinen som beviselig ikke virket ved dette valget.
Forfatterne krever selvransakelse fra Rødt, og påpeker at mange i Rødt leiter etter eksterne årsaker til at det gikk som det gikk. Men hva med selvransakelse i forhold til linja med å klistre seg til de «rødgrønne»? Nei, her er det ikke høyresidas strategi som har svikta. Det er den fæle marxist-leninistiske arven!
Hvis slikt tanketomt prat som dette blir resultatet av «selvransakelsen», så blir det ingen framtid for Rødt. Men det er kanskje like greit? For har vi ikke egentlig mer enn nok sosialdemokratiske partier i fra før i dette landet?
Tjen folket
Abonner på:
Innlegg (Atom)