Skjebnetid og tanketomt prat

Et motinnlegg mot en kronikk i Klassekampen 23 september fra Aslak Sira Myhre og Mímir Kristjánsson. Vårt innlegg sto på trykk 30 september.
Høyresida i Rødt sin valgstrategi blei fulgt for valgkampen til Rødt, og resultatet var elendig. Her gjelder det å finne syndebukker!

«Vi trenger å nyorientere oss både i politikk og taktikk. Vi må gi svar på spørsmålene folk stiller seg i dag, spørsmål som nødvendigvis er annerledes enn i (ml)-bevegelsens barndom.»

Skriver forfatterne. Problemet er altså at Rødt har en politikk som er for lik marxismen-leninismen som Rødts forgjenger sto for på -70-tallet.

Fakta er at Rødt iherdig har distansert seg fra sine revolusjonære og marxist-leninistiske røtter. Det er fascinerende å lese hvordan høyresida fortsatt peker på marxismen-leninismen som årsak for fadesen for Rødt i valget.

Et valg hvor nettopp høyresidas taktikk med å legge seg som en lydig skjødehund for de «rødgrønne» blei fulgt.

Det er nettopp dette Aslak Sira Myhre og Mímir Kristjánsson gjør i sin kronikk i KK 23 september. Men hva er medisinen? Det kunne vært en fordel om forfatterne hadde hatt ydmykhet nok til å tenke en tanke ferdig før de offentliggjør den. I stedet for å servere sjølmotsigelser som:

«ville det vært en fordel om vi hadde et parti på Stortinget som var uenig med de andre»,

og samtidig:

«Skal vi bli en politisk kraft fram mot neste valg må vi begynne å lete etter allierte. Norsk politikk er ikke delt mellom Rødt på den ene siden og alle de andre partiene på den andre siden. Det er mulig å skape allianser med venstresiden i både AP og SV, men det forutsetter at Rødt opptrer usekterisk og raust overfor andre partier.»

I det første sitatet argumenteres det for at Rødt skal være annerledes enn de andre partiene, mens i det siste sitatet argumenteres det for at pasienten skal påføres mer av den medisinen som beviselig ikke virket ved dette valget.

Forfatterne krever selvransakelse fra Rødt, og påpeker at mange i Rødt leiter etter eksterne årsaker til at det gikk som det gikk. Men hva med selvransakelse i forhold til linja med å klistre seg til de «rødgrønne»? Nei, her er det ikke høyresidas strategi som har svikta. Det er den fæle marxist-leninistiske arven!

Hvis slikt tanketomt prat som dette blir resultatet av «selvransakelsen», så blir det ingen framtid for Rødt. Men det er kanskje like greit? For har vi ikke egentlig mer enn nok sosialdemokratiske partier i fra før i dette landet?

Tjen folket